Fremtoningene av Vår Frue i Medjugorje
1981-nå, Medjugorje, Bosnia-Hercegovina
Den 24. juni 1981, på den hellige dag for Johannes Døperens fødsel, så barna i en landsby som da fremdeles var del av Jugoslavia en ung kvinne som svevde over et fjell og pekte mot et nyfødt barn hun hadde i armene. Skremte løp barna bort.
Neste dag, 25. juni, dukket kvinnen opp igjen på samme sted, denne gangen alene, og denne gangen løp barna for å møte henne og begynte en samtale med henne som de sier aldri har sluttet til i dag.
Hun hadde på seg et lys grått kleplagg med en hvit slør, fortalte de, hadde blå øyne og var omgitt av en krans av tolv stjerner.
En dag senere dukket kvinnen opp igjen litt lenger unna til én av jentene alene med ordene: "Fred, Fred, Fred - fred, fred, fred . . ."
Dette har vært kjernen i alle deres budskap helt fram til i dag, selv om de prøvde å stoppe dem med stridsvogner på den tiden.
Fjellet ble avspert, kirken stengt. Akkurat ti år senere, 26. juni 1991, brøt krig ut i Jugoslavia.
Mens krigen omfavnet og ødela alle landene i Jugoslavia ett etter et, ble dette stedet miraculøst skånet for all grusomhet. Det ble ikke avfyrt en enkelt skudd.
Begynnelsen på Åpenbaringene
Den Første Dag
Den 24. juni 1981 observerte seks unge mennesker et hendelse som skulle endre deres liv og alle andre for alltid: Omtrent klokken 6 om kvelden så Ivanka Ivankovic, Mirjana Dragicevic, Vicka Ivankovic, Ivan Dragicevic, Ivan Ivankovic og Milka Pavlovic en utrolig vakker ung kvinne med et lite barn i armene. Dette skjedde på stedet Crnica fjell, også kjent som Podbrdo.
Kvinnen sa ingenting, men gestikulerte for at barna skulle komme nærmere. De var overrasket og reddet. Likevel visste de umiddelbart at det var den salige jomfru Maria.
Den Andre Dag
På andre dag, 25. juni 1981, bestemte barna seg for å møtes igjen på samme sted. De hadde håpet om å se vår frue igjen. Plutselig var det en lysblink der, barna så opp og så vår frue, denne gangen uten barnet. Hun smilte svært venlig og var beskrevelig vakker.
Med hendene sine viste hun dem at de skulle komme nærmere. Barnas oppmuntret hverandre og gikk mot henne. De falt straks på knærne og begynte å be, "Vår Fader...", "Bede oss Maria..." og "Ære være Fadern...". Vår Frue bad med dem, men ikke "Bede oss Maria". Etter bønnen begynte hun å snakke til barna. Ivanka spørte henne om moren sin, som hadde dødd to måneder tidligere. Deretter spurte Mirjana Vår Frue om noen tegn for å vise folk at de løy ikke eller var sinnssyke, slik noen hadde sagt om dem.
Til slutt forlot Vår Frue barna med ordene: "Gud være med dere, mine engler!" Tidligere hadde hun svart ja med et nikk av hodet på spørsmålet om Hun skulle dukke opp igjen i morgen. Barnas beskrivelse senere av hele møtet var "ubeskrivelig."
Den dagen manglede to barn fra den forrige dags gruppe, Ivan Ivanković og Milka Pavlović. I stedet kom Marija Pavlović og Jakov Čolo med dem til åpenbaringsstedet. Fra denne dag av dukket Vår Frue regelmessig opp for disse seks barna. Milka Pavlović og Ivan Ivanković, som var til stede den første dagen av åpenbaringen, så aldri igjen Vår Frue, ikke engang da de returnerte til åpenbaringsstedet i håp om å se Henne etter alt.
Tredje Dag
Den 26. juni 1981 ventet barna med spenning inntil omkring klokken 18:00, tiden for de tidligere åpenbaringene. De gikk igjen til samme sted for å møte Vår Frue her. De var meget glade, selv om deres glede ble blandet med bekymring over hva som skulle skje av disse hendelsene. Tross alt dette følte barna en slags indre styrke som tiltrakk dem til å møte Vår Frue.
Plutselig, mens barna fremdeles var på vei, lysnet det opp tre ganger av et lyn. For dem og de som fulgte etter dem, var dette signalet at viste Vår Frues tilstedeværelse. Den tredje dagen dukket Vår Frue opp igjen i samme slette, en del høyere enn de forrige dagene. Plutselig forsvant Vår Frue igjen. Men da barna begynte å be, dukket Hun opp igjen. Hun var glad, smilte rolig og hennes skjønnhet var overveldende.
De synske barnene Vicka Ivankovic (17), Jakov Čolo (10), Mirjana Dragicevic (16), Ivanka Ivankovic (15), Marija Pavlović (16), Ivan Dragicevic (16)
Når de forlot hjemmene sine, rådet en eldre kvinne dem til å ta med seg hellig vann for å sikre at åpenbaringen ikke var fra Satan. Så, da de var hos Vår Frue, tok Vicka det hellige vannet og støtte det mot åpenbaringen og sa: "Hvis du er Vår Frue, vær så snill og bli her, men hvis ikke, forlat oss!" Vår Frue smilte over dette og ble hos barna. Deretter spurte Mirjana henne om navnet hennes, og hun svarte: "Jeg er den salige jomfru".
Samme dag, da de kom ned fra Åpenbaringshøyden, dukket Vår Frue opp en annen gang. Nå imidlertid bare for Marija, og hun sa til henne: "Fred, fred, fred og kun fred." Bak henne kunne Marija se et kors. Deretter, med tårer i øynene, gjentok Vår Frue følgende ord: "Fred, fred, fred. Fred må herske mellom menneskene og Gud og blant alle mennesker!" Stedet hvor dette skjedde er omtrent midtveis mellom landsbyen og åpenbaringsstedet.
Den fjerde dagen
27. juni 1981 dukket Jomfruen opp for barna tre ganger. Denne gangen stilte barna alle slags spørsmål, og Jomfruen svarte på dem. Til prestene ga hun følgende budskap: "La prestene stå fast i troen og ta vare på sin folks tro!" Jakov og Mirjana ba igjen om et tegn, fordi de ble beskyldt for å lyve igjen. "Frykt ikke noe", svarte Jomfruen dem. Før hun dro, spurde de hennem om hun skulle komme tilbake, hvilket hun bekrefta. På veien hjem fra Bjerget dukket Jomfruen opp en gang til for å si. "Farvel" med ordene: "La Gud være med dere, mine engler, gå i fred!".
Den femte dagen
28. juni 1981 samla seg en stor folkemengde fra hele landet allerede tidlig om morgenen, og kvelden var det omkring 15 000 mennesker der. Samme dag kalte den lokale presten barna til seg og spurde dem nøyaktig hva de hadde sett og hørt om opplevelsene i de foregående dagene.
Bjerget
Til den vanlige tiden dukket Jomfruen igjen opp, barna bad med henne og stilte spørsmål. Vicka spurte: "Kjære salige mor, hva vil du ha av oss, og hva forventer du fra våre prester?" Jomfruen svarte: "Folket skal be og tro fast!" Om prestene sa hun at de skulle tro fast og hjelpe andre til å gjøre det samme.
Den dagen kom Jomfruen og gikk mange ganger. En gang stilte barna spørsmål om hvorfor hun ikke dukket opp i kirken for at alle kunne se henne. Hun svarte: "Salige er de som ikke ser, men likevel tror!"
Selv om folkemengden trykka barna med spørsmål og nyfikenhet, og det var en tung og het dag, følte barna seg som i himmelriket.
Den sjette dagen
29. juni 1981 ble barna brakt til Mostar for en medisinsk undersøkelse. Legen sa: "Barna er ikke sinnssyke," noe den personen som hadde bratt dem måtte ha trodd.
Folkemengden på Bjerget denne dagen var enda større enn før. Så snart barna kom til det vanlige stedet og begynte å be, dukket Jomfruen opp. Denne gangen sa Jomfruen til barna: "La folket tro fast og ikke være redd."
Den dagen hadde en kvinnelig lege fulgt etter dem og observert dem. Under dukningen fikk hun lyst til å røre Jomfruen. Barna ledet hendes hånd til stedet der Jomfruens skulder var, og hun følte et kribende kjennelse. Legen, selv om ho var ateist, innrømma: "Her skjer noe merkelig!"
Samme dag ble en jente ved navn Daniela Setka mirakuløst helbredet. Foreldrene hennes hadde bratt henne til Medjugorje og bedt spesielt om at ho skulle bli helbredet. Jomfruen hadde lova denne helbreningen forutsett at foreldrene bad, fasta og trodde meget fast. Som resultat ble jenta helbredet.
Fra den syvende dagen
Den 30. juni 1981 overtalte to unge kvinner barna til å kjøre lenger bort slik at de kunne gå i fred. I virkeligheten ønsket de å forhindre at barna var på apparisjonsstedet ved den vanlige tiden for apparisjonene.
Selv om barna var langt unna Apparisjonsfjellet, ba de om å bli sluppet av ved den vanlige tidspunktet for apparisjoner. Så snart de gikk ut og begynte bønnene (syv "Fader vår" osv.), kom Jomfru Maria til dem fra Apparisjonsfjellet, som var over en kilometer unna. Slik lyktes det ikke med triksen til de to unge kvinnene.
Helgedommen i dag
Kort tid etter forhindret politiet barna og pilegrimene i å gå til apparisjonsstedet. Deretter ble det forbudt både barn og senere folk å være der helt. Men Jomfru Maria fortsatte med sine apparisjoner på skjulte steder, hjemme hos dem og på markene. I mellomtiden hadde barna funnet tillit og snakket ganske frimodig med Jomfru Maria. Ivrig forsøkte de å følge Hennes instruksjoner. De lytter til Hendes advarseler og budskap. Begivenhetene i Medjugorje fortsatte på denne måten frem til 15. januar 1982.
I mellomtiden begynte prestene i sognet å lede pilegrimene til kirken, de gjorde det mulig for dem å delta i rosens kransbønn og å delta i den hellige messefeiringen. Barnas begynte også å be rosenkransen. Noen ganger dukket Jomfru Maria opp for barna i kirken på denne tiden. En gang såg selv presten henne, mens han bad rosens krans en gang. Straks brøt han av bønnene og begynte å synge en kjent sang: "Lijepa si, lijepa, Djevo Marijo." "O hvordan du er vakker, den velsignede jomfru Maria". Hele kirken merket at noe ekstraordinært hadde skjedd med ham. Senere vitnet han om at han hadde sett Den hellige mor. Og slik ble han som tidligere ikke bare tvilte på apparisjonene, men åpent motarbeidet ryktene om dem, til hennes forsvarer. Han vitnet sin støtte for apparisjonene til og med fengsling.
Fra 15. januar så barna Jomfru Maria i et lukket rom i sognekirken. Sognepresten gjorde dette mulig på grunn av de nye vanskelighetene og noen ganger farene han ønsket å beskytte seerne selv for. Før det hadde barna sikret at dette ble gjort etter Jomfru Marias ønske. Likevel måtte barna, på grunn av forbudet fra bispedømmet, forlate rommet i kirken som apparisjonssted fra april 1985. Så gikk de deretter til et rom i prestegården.
Hele tiden fra begynnelsen av apparisjonene og frem til idag har det bare vært fem dager da ingen av seerne har sett Jomfru Maria.
Helgedommen bakfra
Vår Frue dukket ikke alltid opp på samme sted, heller ikke for samme gruppe eller personer, og visjonene varte heller ikke alltid like lenge. Noen ganger varet en visjon to minutter, noen ganger en time. Dessuten kom Vår Frue aldri når barna ønsket det. Noen ganger bad de og ventet på at hun skulle dukke opp, men da kom hun ikke, og så plutselig og uforutsette dukket hun opp igjen. Noen ganger dukket hun bare opp for én av dem, ikke alle. Hvis hun ikke hadde lovt å komme til en bestemt tid, ville ingen vite når eller om hun skulle komme i det hele tatt. Dessuten dukket hun ikke bare opp for de utvalgte seerne, men også for andre, uansett alder, status, rase, utdannelse og livssituasjon. Alt dette bekrefter at visjonene er ingen innbilderier. De avhenger heller ikke av tiden, stedet eller bønnene til seerne og pilegrimene, men bare av HIM, på Hans vilje som lar visjonene skje.
Meddelelser fra Medjugorje
Ifølge de felles vitnemålene til seerne ga Vår Frue en rekke meddelelser under sine visjoner som du skulle formidle til folk. Selv om det er mange meddelelser, kan de grupperes under fem temaer fordi alle meddelelserne leder opp mot eller forklarer disse fem temaene:
Fred
Allerede på den tredje dagen understreket Vår Frue at fred er hennes første meddelelse. "Fred, fred, fred og bare fred!" Deretter sa hun to ganger, "Fred må herske mellom Gud og menneskene og blant menneskene". Merknad om at Marija så et kors når Vår Frue ga denne meddelelsen, tyder det uomtvistelig på at denne freden må komme fra Gud. Gud som ble vår fred gjennom Maria i Kristus.(Eph.2:14) "For Han er fred mellom oss"... Denne freden "kan verden ikke gi"(Jn.14:27), og derfor instruerte Kristus sine apostler om å bringe den til verden (Mt.10:11) slik at alle mennesker skulle bli sønn av fred (Lk.10:6). Derfor peker Den salige Mor, som "Apostlenes Dronning" i Medjugorje spesielt på seg selv som den "Fredens Dronning". Hvem bedre og mer suksessfullt enn deg kan overbevise dagens verden, truet av ødeleggelse, om hvordan stor og nødvendig fred er?
Tro
Den andre meldingen fra Vår Frue er tro. Allerede på den fjerde, femte og sjette dagen av oppdragelsene oppfordret Vår Frue dem som var til stede å holde fast i troen. Forståelig nok gjentok hun denne meldingen mange ganger. Utan tro kan vi ikke finne fred. Det er ikke bare det, men tro er et svar på Guds ord, som han ikke bare taler om, men vil gi oss. Når vi tror, mottar vi Guds ord, som har blitt "vårt fred" i Jesus Kristus (Ef 2:14). Når vi aksepterer det, blir vi et nytt skapning med et nytt liv i Kristus og deltakelse i det guddommelige livet (1 Pet. 1,4; Ef. 2,18). Denne veien inneholder fred med Gud og menneskene rundt oss.
Det er ingen som forstår bedre nødvendigheten og effektiviteten av vår tro enn Vår Frue. Derfor krever hun det ved hver anledning og ber synskerne om å kommunisere lyset fra troen til andre. På denne måten presenterer Vår Frue troen som svaret på alt menneskene spør etter. Hun peker den ut som en nødvendig betingelse for alle bønn, ønsker og ønske, i forhold til helse, hele og alt annet folk trenger.
Anger
Anger, omvendelse, er noe annet som er svært vanlig i Vår Frue sine meldinger. Dette forutsetter at hun har oppdaget en svakhet eller et fullstendig manglende tro hos menneskeheten i dag. Og så er det umulig å få fred uten omvendelse. Sann omvendelse betyr rening eller rensing av hjertet (Jer 4:14), fordi et korrupt eller forvirret hjerte er grunnlaget for dårlige forhold, som deretter setter i gang sosial uorden og ulovlige lover som deres basis og forutsetning. Utan en radikal endring av hjertet, uten omvendelse av hjertet, finnes det ingen fred. Derfor kaller Vår Frue også stadig på ofte skriftemål. Førespørselen retter seg til alle, uten unntak, fordi "ingen av oss er rettferdig..." "alle vi har gått vill, ingen av oss gjør bare det som er rett" (Rom 3:11-12).
Bønn
Nesten daglig, fra den femte dagen med opptredenerne, har Vår Frue bedt om bønn. Hun oppfordrer alle til å "bønnfalle uten avbrudd," slik Kristus selv lærte (Mk.9:29; Mt.9:38; Lk.11:5-13). Bønnen fremmer og styrker vår tro; uten bønn er vårt forhold til Gud ikke i orden, heller ikke vårt forhold til andre. Bønn minner oss også om hvordan nær Gud er oss, selv i våre daglige liv. I bønnen gir vi Ham vår anerkjennelse, forteller Han takk for Hans gaver til oss, og i bønn blir vi fylt med håpfulle forventninger om det vi trenger, spesielt frelse. Bønn konsoliderer balansen hos den enkelte og styrker oss i vårt rettferdige forhold til Gud, uten hvilket det er umulig å være i fred, hverken med Gud eller vår nærmeste. Guds Ord har gjort Seg selv kjent for alle mennesker og vente på et svar fra menneskeheten. Det er nettopp dette som gir bønn sin retteferdigelse. Vårt svar skal være "talt tro" eller bønn. I bønnen blir troen fremmet, oppfrisket, styrket og vedlikeholdt. Videre føder menneskets bønn et vitne om Skriftene og Guds eksistens, hvilket igjen fører til en svar av tro hos andre.
Faste
Allerede på den sjette dagen med opptredenerne, minnet Vår Frue ofte folk om å faste fordi det styrker deres tro. Øvelsen av fasting støtter og styrker oss for vår selvkontroll. Bare personen som har kontroll over seg selv er virkelig fri, og bare han er i stand til å gi fra seg seg selv for Gud og nærmeste, slik troen krever. Fasting garanterer ham at hans selvfornektelse er trygg og alvorlig. Det hjelper ham bli fri fra all avhengighet, men spesielt avhengigheten av synd. Den som ikke egentlig eier seg selv, er på en måte avhengig. Derfor hjelper fasting den enkelte og forhindrer at han søker et uordnet nytelse som gradvis gjør ham til et tomt og nytteløst eksistens, ofte spiller med de sanne godene andre trenger for å overleve.
Med faste får vi også tilbake nåden som gjør at et egentlig kjærlighet for de fattige og svake lever i oss, og som på en viss måte også reduserer forskjellen mellom de fattige og de rike. Derfor kurerer den begjærne til de fattige og likeså overdrivelsene og overdrevne luksusene hos andre. Videre skaper faste på sin egen måte en dimensjon av fred, som i dag er særlig truet av forskjellene i levevilkår mellom de fattige og de rike.
Sammensatt kan vi si at vår frue sine budskaper understreker at fred er det høyeste godt, og at tro, omvendelse, bønn og faste er midlene gjennom hvilke vi kan oppnå den.
Spesielle Budskap
I tillegg til de fem budskapene som vi sa er de viktigste vår frue umiddelbart ga for hele verden, begynte hun å gi spesielle budskap hver torsdag fra 1. mars 1984, hovedsakelig gjennom synsmannen Marija Pavlović-Lunetti, til sognet Medjugorje og pilegrimene som kommer dit. Derfor valgte vår frue i tillegg til de seks synsmennene også sognet Medjugorje sammen med pilegrimene som kommer hit, å være hennes medarbeidere og vitner. Dette er allerede klart fra det første torsdagsbudskapet hvor hun sa: "Jeg har valgt dette sognet på en spesiell måte og jeg vil lede det." Hun bekreftet dette igjen når hun sa: "Jeg har valgt dette sognet på en spesiell måte, kjærere for meg enn andre, til hvilke jeg gikk med gled da den Allmektige sendte meg" (25. mars 1985). Vår frue ga også en grunn for hennes valg og sa: "Hvis dere omvender seg i dette sognet, vil alle som kommer hit også omvende seg, det er min andre ønske" (8. mars 1984). "Jeg ber spesielt deg, medlemmene av dette sognet, å leve mine budskap" (16. august 1984). Først skal menighetsmedlemmer og pilegrimer bli vitner om hennes opptredener og budskap, slik at deretter i enighet med henne og synsmennene vi kan utføre hennes plan som involverer verdensomvendingen og forsoning med Gud.
Vår frue kjenner godt svakheten og naturen til menighetsmedlemmene og pilegrimene hun vil arbeide sammen med for verdenes frelse. Hun er klar over at dette krever overnaturlig styrke, så hun leder dem til kilden av denne kraften som først og fremst er bønn. Derfor kaller hun oss igjen og igjen til bønn. Før alle bønner kaller hun spesielt til den hellige messe (7. mars 1985; 16. mai 1985) og påminner om å vøre det allerhelligste sakramentet av alteret (15. mars 1984). Hun oppmuntrer oss også til å være den hellige ånd (2. juni 1984; 9. juni 1984; 11. april 1985; 23. mai 1988, osv.) og lese det hellige skriftet (8. september 1984; 14. februar 1985).
Med disse spesielle budskapene til sognet og dets pilegrimer ønsket vår frue at de første budskapene som var rettet til hele verden skulle dermed dyppes inn i, forstås og aksepteres mer av andre.
Fra 25. januar 1987 begynte Vår Frue, gjennom synsmannen Marija Pavlović-Lunetti, å gi meldingene på den 25. av hver måned istedenfor torsdagsmeldingene, og så er det fremdeles i dag.
Melding fra 25. november 2021
“Kære barn! Jeg er med dere i denne nådetida, og jeg kaller alle dere til å være freds- og kjærlighetsbærere i denne verdenen hvor Gud gjennom meg, små barn, kalte dere til å være bønn og kjærlighet, og et uttrykk for himmelen her på jorden. La hjertene dine fylles av glede og tro på Gud; så skal dere, små barn, ha fullt tillit til hans hellige vilje. Derfor er jeg med dere, fordi Han den Høyeste sender meg blant dere for å oppmuntre dere til håp; og dere skal være fredsstiftere i denne ufredfulle verdenen. Takk for at dere har svart på mitt kall.”
Melding fra 25. oktober 2021
“Kære barn! Kom tilbake til bønnen fordi den som ber ikke er redd for fremtiden; den som ber er åpen for livet og respekterer andres liv; den som ber, små barn, føler friheten til Guds barn og i hjertets glede tjenes det gode for sin brorsmenneske. For Gud er kjærlighet og frihet, derfor, når de vil binde dere og bruke dere, kommer ikke fra Gud. For Gud elsker og gir sin fred til hvert skapning; og derfor har Han sendt meg til dere for å hjelpe dere med å vokse i helligheten. Takk for at dere har svart på mitt kall.”
Melding fra 25. september 2021
“Kære barn! Bønn, vitne og gled deg med meg fordi den Høyeste fortsetter å sende meg for å lede dere på veien til helligheten. Vær klar over at livet er kort og evigheten venter på dere for å prise Gud med deres vesentlighet, sammen med alle helgenerne. Små barn, bekymre dere ikke om jordiske ting, men lengte etter himmelen. Himmelen skal være målet ditt og gleden begynner å herske i hjertet ditt. Jeg er med dere og velsigner alle dere med min morlige velsignelse. Takk for at dere har svart på mitt kall.”
Les alle Medjugorjes meldinger
Vår Frue gir 10 hemmeligheter
Ti hemmeligheter som Mor Gud gav og giver til de seks synsmennene i Medjugorje. Tre av de seks synsmennene har allerede mottatt alle ti hemmelighetene (Mirjana Dragicevic-Soldo, Ivanka Ivankovic-Elez, Jakov Colo), mens de tre andre (Vicka Ivankovic-Mijatovic, Marija Pavlovic-Lunetti, Ivan Dragicevic) bare ni. Ti dager før hendelsene skjer, skal synsmannen Mirjana gå til en viss fransiskansk prest (Fader Petar Ljubicic) og forberede seg med ham i syv dager gjennom bønn og faste. Tre dager før hemmelighetene skjer, publiserer presten hemmeligheten. Alle hemmelighetene (så langt) er fremdeles i framtiden.
Mirakuløse Bilder
Vår Frue med Barnet Jesus
Under en pilegrimsreise til Medjugorje tok en pilegrim et bilde av Krizevac (Korsfjellet) - hvor Jomfru Maria har vist seg flere ganger. Etter utviklingen viste bildet ansiktet til Jomfru Maria med Barnet Jesus på armen hennes.
Maria, Guds mor
Bildet ble tatt av en fotograf som skjøt mot stedet i luften hvor Medjugorje-barna sto og stirret som om de var i transe. Etter at filmen var utviklet, dukket dette bildet opp.