Estelle Faguette ble født i St. Memmie nær Châlon-sur-Marne den 12. september 1843 og ble døpt den 17. samme måned. I begynnelsen av året 1876, i landsbyen Pellevoisin i departementet Indre, lå Estelle Faguette dødssyk, i en alder av 33 år, av lungebetennelse, akutt peritonitt og et bukhulemme. Den 10. februar 1876 ga én av de konsulterte legene, Dr. Benard fra Buzançais, henne bare noen timer igjen å leve. Under natten mellom den 14. og 15. februar ble hun ifølge egen utsagn gjenstand for en oppsyning av Den salige jomfru Maria, som skulle følges av flere andre gjennom året.
1. Oppsyning - Natten mellom 14/15 feb. 1876
Den første delen av oppsyningen i Pellevoisin begynte natten den 14. februar 1876. En demon dukket opp ved foten av hennes seng. Bare etter at Estelle så demonen, så hun Den salige mor ved sin sengeside. Vår Frue skjelte ut demonen og han forsvant umiddelbart. Deretter så Vår Frue på Estelle og sa til henne: “Frykt ikke, du er min datter. Ha mot for du skal lide i fem dager mer til ære for de fem sårene til Kristus. På lørdag vil du enten være død eller helbredet.”
2. Oppsyning - Natten mellom 15/16 feb. 1876
Denne natten dukket Djevelen opp igjen på samme tid som den salige Jomfru. Hun sa: ”Frykt ikke, for jeg er her. Denne gangen viser min Søn sin Barmhjertighet. Han vil gi deg liv; på lørdag skal du bli helbredet”. Da sa jeg: ”Min Mor, om jeg kunne velge, ville jeg hellere dø nå siden jeg er godt forberedt”. Hun svarte med et smil: ”Utakknemlig, hvis min Søn gir deg liv, så skyldes det at du trenger det. Hva annet mer verdifullt ting kan Han gi folk på jorden enn liv? Tenk ikke at du vil være fri for lidelse. Nei! Du skal lide og ikke være fri for problemer. Det er hvad livet bringer. Du har rørt min Sønns hjerte gjennom din selvfornektelse og tålmodighet. Miste ikke disse fruktene ved å gjøre det feil valget. Sa jeg ikke at hvis Han lar deg leve, skal du gjøre Min herlighet kjent?” På dette øyeblikket så jeg igjen marmorflisene innpakket i hvitt silkepapir og prøvde å plukke opp noen, men det var umulig. Den salige Jomfru smilte og sa: ”Nå skal vi se på fortiden”. Ansiktet hennes så litt bedrøvet ut, men den milde uttrykket forble også. Jeg var fullstendig chokert over feilene jeg hadde begått, som jeg trodde var småfeil. Jeg holder taushet om hva Hun sa og innrømmer bare at Hun virkelig skjelte meg hardt ut, noe jeg vet jeg fortjente. Jeg ville ha ropt om tilgivelse, men kunne ikke gjøre det siden jeg var overveldet av sorg. Jeg var slått. Den salige Jomfru så på mig med et uttrykk av godhet og forsvant deretter uten å si noe.
3. Åpenbaring - Natten 16/17 feb. 1876
Under denne natten så jeg igjen Djevelen, men han var langt borte. Den salige Jomfru sa: ”Modig min barn”. Skjellsordet fra forrige gang kom meg i hode og jeg ble redd og skjelvende. Den salige Jomfru, som så min sorg, sa: ”Det er alt fortid; gjennom din selvfornektelse har du rettet opp feilene”. Hun viste meg noen av de gode gjerningene jeg hadde gjort, men det var så mye mindre enn feilen. Seende min sorg, sa den salige Jomfru: ”Jeg er barmhjertig og Herre over min Søn. De få gode gjerninger og de intense bønnene som du tilbød meg, har rørt mitt morhjerte, særlig det brevet du skrev til meg i september. Hva som rørte meg mest var setningen: ”Se nødvendigheten hos mine foreldre; hvis jeg ikke er her lenger, må de snart be om mat. Husk hvad Du led av når Din Søn Jesus Kristus ble spikret til korset”. Jeg viste dette brevet min Søn. Dine foreldre trenger deg. I fremtiden vær trofast mot denne oppgaven. Miste ikke nådene du har mottatt og gjør Min herlighet kjent”.
Estelle Faguette
4. Åpenbaring - Natten 17/18 feb. 1876
Den natten synes det meg at Hun ikke ble så lenge. Jeg ønsket å be henne om nåde, men klarte ikke å gjøre dette. Mine tanker løp og jeg kunne se ordene i minnet som den salige jomfru hadde repetert: “Frykt ingen ting. Du er min datter og min Søn har blitt rørt av din resignasjon”, også skjellsord over mine synder og deres tilgivelse, med hennes ord: “Jeg er full av barmhjertighet og hersker sammen med min Søn”, samt “Ha mot, tålmodighet og resignasjon; du vil lide og ikke være fri for plager; prøv å være trofast og gjør kjent min herlighet”.
5. Åpenbaring - Natt 18/19 feb. 1876
Den natten synes den salige jomfru å komme nærmere og Hun minnet meg om mitt løfte. Jeg så også den store flisen, med på hvert hjørne en gullroseknopp, i midten et gullhjerte gjennomstukt av et sverd og med en krans av roser. Der sto følgende ord skrevet:
“Jeg ba til Maria i dybden av min fortvilelse. Hun bad sin Søn for meg og vant fullstendig helbredelse for mig”.
Deretter sa Hun til meg: “Hvis du vil tjene meg, vær enkel og la dine gjerninger bevise dine ord". Jeg spørte Hende om jeg skulle endre noe eller gå til et annet sted. Hun svarte: ”Uansett hvor du er og hva du gjør, kan du vinne velsignelser og kunngjøre min herlighet”. Deretter sa Hun meget sårbart: “Det gjør meg mest sorg å se at folk ikke respekterer Min Søn i Den hellige eukaristien og hvordan de ber mens deres tanker er på andre ting. Jeg sier dette til dem som gir seg ut for å være fromme.” Deretter spørte jeg Hende om jeg skulle begynne umiddelbart å kunngjøre hennes herlighet. “Ja! Ja!, men først spur din biktfader hva han synes. Du vil møte hindringer, bli plaget og folk vil si at du er galen osv., legg ikke merke til dem, vær trofast mot meg og jeg skal hjelpe deg”. Deretter forsvant Hun sakt.
Der fulgte en fryktelig periode med stor lidelse. Mitt hjerte synes å hoppe ut av kroppen min og jeg hadde forferdelige smerter i mage og buk. Da husket jeg at jeg holdt rosariet mitt i venstre hånden. Jeg ofret mine lidelser til Gud. Jeg visste ikke at dette var den siste biten av sykdommen min. Etter noen minutters hvile føltes jeg frisk og vel. Undret meg over hva tid det var og så at det var 12.30. Jeg følte meg helbredet, bare høyre armen min var fortsatt ubrukelig. Omtrent klokken 6.30 kom sognepresten og jeg satt på kanten av sengen (Estelle hadde fortalt ham om disse åpenbaringene). “Bekymr deg ikke, jeg skal si messe og bringe deg nattverd, da vil du kunne bruke høyre hånden din til å gjøre tegnet med korset, tror jeg”. Det skjedde. Fader Vernet skrev senere i boken sin om Pellevoisin at Estelle hadde levd gjennom døden og oppstandelsen.
6. Åpenbaring - 1 juli 1876
Den andre delen av åpenbaringene i Pellevoisin begynte lørdag den første juli. Klokken ti på kvelden og jeg knelte og sa mine kveldens bøner da jeg plutselig så Den salige Jomfru helt omgitt av lys. Hun var iført hvitt. Hun så på noe, krysset hendene over brystet sitt og smilte mens hun sa: “Bliv rolig mitt barn, tålmodighet, det vil bli vanskelig for deg, men jeg er med deg”. Jeg var så glad, men kunne si ingenting. Hun ble der i en stund og sa: ”Mot, jeg skal komme tilbake”. Så forsvant hun som hun gjorde i februar.
7. Åpenbaring - 2 juli 1876
Jeg gikk til sengs klokken ti og en halv over kvelden, det var vanskelig å gjøre siden jeg hadde sett Den salige Jomfru forrige kveld. Men jeg sov straks inn. Klokken elleve og en halv på kvelden våknet jeg opp, ser tiden. Jeg håpet at jeg skulle se Den salige Jomfru før midnatt. Jeg knelte ved sengen min og hadde sagt halvt av et Ave Maria da den salige Jomfru dukket opp foran meg. Lys strømmet ut fra hendene hennes, så krysset hun hendene over brystet sitt. Øynene hennes så på mig. Hun sa: ”Du har allerede proklamert min herlighet”. (Så betrodde hun meg et hemmelig) “Fortsett, Min Søn har vunnet flere sjeler som har viet seg dypt til Ham. Hans Hjerte er så fullt av Kjærlighet for Mitt Hjerte at Han aldri kan nekte Meg noe. For Meg vil Han røre og bløtegjøre de hardeste hjertene”. Mens hun sa dette, var hun så underfullt vakker. Jeg ville be henne om et tegn på hennes makt, men visste ikke hva å si eller hvordan jeg skulle spørre, så jeg sa: ”Min gode Mor, vær snill, for din herlighet”. Hun forsto og sa: “Er ikke ditt helbred et stort bevis på Min Makt? Jeg er kommet spesielt for å redde synderne”. Mens hun talte tenkte jeg på alle de forskjellige måtene hun kunne stråle og vise sin makt. Hun svarte: ”La folk se dette”. Så forsvant hun stille.
8. Åpenbaring - 3 juli 1876
Mandag, 3. juli såg jeg henne igjen. Hun ble bare i noen få minutter og rammet meg mildt: ”Jeg vil at du skal være roligere, mer fredfull, jeg har ikke fortalt deg hvilken dag eller time jeg kommer tilbake, men du trenger hvile”. Jeg ville vise henne alle mine ønske, men hun smilte bare. ”Jeg er kommet for å avslutte festlighetene“. Så forsvant hun på sin vanlige måte, før midnatt.
9. Åpenbaring - 9. september 1876
Den tredje delen av åpenbaringene i Pellevoisin begynner den niende september. I flere dager hadde jeg lyst til å gå inn i soverommet hvor jeg var blitt helbredet. Endelig, idag, 9. september kunne jeg gjøre det. Jeg fullførte min rosariumbønn da Den salige Jomfru kom. Hun var lik den første juli. Hun så seg om stille før hun snakket til meg, så sa hun: ”Du fratok deg Min besøk 15. august fordi du ikke var rolig nok. Du har en ekte fransk karakter: de vil vite alt før de lerer og forstå alt før de vet. Jeg kunne ha kommet igjen i går; du fratok deg min besøk fordi jeg ventet på et akt av underkastelse og lyslydighet fra deg.”
Tiende Åpenbaring - 10. september 1876
Den tiende september kom den salige jomfru omtrent samme tid og oppholdt seg kort for å si: “De skal be; jeg vil gi dem et eksempel”. Mens hun sa dette, foldet hun hendene sine og forsvant. Vesperklokkingen begynte akkurat da.
Huset til Åpenbaring 1876
Ellevte Åpenbaring - 15. september 1876
Denne natten dukket Maria opp for Estelle for å fortelle henne at hun skulle leve. Men vår frue utfordret Estelle for hennes tidligere synder. Selv om Estelle ikke hadde levd et verdslig liv, ble hun overveldet av anger over sine feiltrinn. Maria sa med sorg:
“JEG KAN STOPPE MIN SØNN IKKE LENGER”
Hun synes å være oppskaket da hun la til: “Frankrike vil lide”. Hun understreket disse ordene, stoppet igjen og fortsatte så: “Ta mot og ha tillit”. Deretter kom en tanke i mitt sinn på det øyeblikk: “Hvis jeg sier dette, kanskje tror ingen meg”, men den salige jomfru forsto fordi hun svarte: “Jeg har betalt forut; så mye verre for dem som ikke vil tro; de skal anerkjenne sannheten i mine ord senere”. Deretter forsvant hun mildt fra meg.
Tolvte Åpenbaring - 1. november 1876
I to uker nå, til tross for alle mine forsøk på å stoppe meg selv fra å tenke på å se den salige jomfru igjen, kunne jeg ikke unngå det; og akkurat da jeg gjorde alt jeg kunne for ikke å tenke på dette, banket hjertet mitt fort i håp om å se henne igjen. Til slutt, idag, Allhelgensdag, så jeg min kjære himmelske mor igjen. Hun dukket opp på sin vanlige måte, med armene utstrakte, og bar skapularet som hun hadde vist meg den 9. september. Da hun ankom, stirret hun, som vanlig, på noe som jeg ikke kunne se; deretter så hun seg rundt uten å si noe. Deretter så hun på mig med et blikk fullt av godhet og forsvant.
Trettende Åpenbaring - 5. november 1876
Søndag den femte november, da jeg akkurat hadde ferdigstilt å si min rosariekrans, så jeg den salige jomfru. Jeg tenkte på hvor uverdig jeg er til å motta henne, at det finnes andre som er mye mer verdige av hennes velsignelse og som ville være så mye bedre i å forkynne hennes herlighet. Hun så på meg med et smilende blikk og sa: “Jeg har valgt deg”. Dette gjorde meg så glad!! Hun sa: “Jeg velger de dempe og milde for min herlighet. Vær modig, dine prøvelser er på vei til å begynne”. Hun krysset hendene over brystet sitt og forsvant.
Fjortende Åpenbaring - 11. november 1876
Lørdag 11. november. De siste flere dagene har jeg følt en drivkraft til å gå inn i mitt rom og be. Klokken ti før fire i dag var jeg ved å be min rosarie, og «Husk den aller helligste jomfru Maria»… da kom Hun. Hun sto der som alltid med skapularet. Så sa Hun til meg: ”Du har ikke spilt bort tiden din idag, du har jobbet for Meg”. Jeg hadde laget et skapular. “Du må lage mange flere”. Deretter ventet Hun i en betydelig tid, uttrykket hennes var full av stor sorg. Så sa Hun til meg: ”Mot”. Korsfestet hendene over brystet sitt, helt dekker skapularet og hun forlot stedet.
Skapular av Det Hellige Hjerte
15. Åpenbaring - 8. desember, 1876
Fredag 8. desember har jeg vært hjemme fra Pellevoisin i flere timer og er fremdeles ikke kommet over mine svært dybe følelser. Jeg skal aldri se den salige jomfru igjen her på jorden. Ingen kan forstå hva jeg går gjennom! Etter høymessen dukket Hun opp mer vakker enn noen gang før! Etter det vanlige tausheten sa hun: ”Min datter, husker du mine ord?” Alt som Hun hadde sagt til meg kom tilbake i minnet meget tydelig spesielt: “Jeg er fullstendig barmhjertig og Herre over Min Søn. Hans Hjerte har så mye kjærlighet for mitt… at Han vil røre de hardeste hjerter for Meg. Jeg er kommet særlig for å redde syndere. Skattkamrene til Min Søn står lenge siden vidt åpne, om bare de ville be. (peker på skapularet) Jeg elsker denne fromheten. Jeg ber alle om å komme til ro og fred…. Også Kirken og Frankrike”.
Mellom disse ordene så jeg mange andre hemmeligheter. Under hele denne perioden så Hun på meg, deretter sa hun: ”Gjenta disse ting ofte, de vil hjelpe deg under dine prøvelser og vanskeligheter. Du skal ikke se Meg mer”. Jeg ropte ut, "hva skal bli av meg elskede mor?" Hun svarte da: ”Jeg skal være med deg, men usynlig”. Jeg så rader av mennesker som trykket mot meg og truet mig, dette gjorde meg redd. Den salige jomfru smilet og sa: ”Du har ingen grunn til å frykte dem, jeg har valgt deg for å forkynn min herlighet og spre denne fromheten”. Mens hun sa det holdt Hun skapularet i hendene sine. Hun var så oppmuntrende at jeg sa: ”Min elskede mor, vil du vær så snill å gi meg dette skapular?” Det var nesten som om hun ikke hadde hørt meg. Hun sa: ”Komm og kyss det”. Jeg sto opp svært raskt og den salige jomfru bøyet seg mot meg, og jeg kysset skapularet. Dette var et ekstremt underbart øyeblikk for mig.
Så sa den salige jomfru, og refererte til skapularet: “Du skal selv gå til prelaten og presentere ham for modellen du har laget. Fortell ham at å hjelpe deg gjør Meg mer glad enn å se hvordan mine barn bærer det mens de vender seg bort fra alt som krænker Min Søn, når folk mottar Sakramentet av Hans Kjærlighet og gjøre alt de kan for å reparere skadene som allerede er gjort. Se nådene jeg skal utøse over alle som bærer det i tillit til Meg mens de spredd denne devosjonen”. Mens hun sa dette, brettet hun hendene sine og regnet falt svært generøst; innenfor hver dråpe var en nåd tydelig skrevet: Helse, Tillit, Respekt, Kjærlighet, Hellighet, alle nådene man noen gang kunne tenke seg i større eller mindre mengde. Til dette la hun til: “Disse nådene er fra Min Søn; Jeg tar dem ut av Hans Hjerte. Han kan nekte Meg intet”. Da spørte jeg: "Mor, hva skal jeg legge på den andre siden av skapularet?" Den salige jomfru svarte: “Jeg har reservert denne siden for Mig selv. Du skal tenke over det og så fortelle dine tanker til den hellige Kirken som vil avgjøre.” Jeg følte at den salige mor skulle forlate meg, og jeg var svært trist. Hun reiste seg sakte, konstant seende på mig, og sa til meg: “Mott, hvis han ikke gjør det du ønsker (hun talte om prelaten) så gå høyere opp. Vær ikke redd, Jeg skal hjelpe deg”. Hun gjorde en halvsirkel av mitt rom og forsvant omkring der hvor min seng sto.
TAKK DEG KJÆRE MOR, JEG SKAL GJØRE INGENTING UTAN DEG
De overnaturlige oppsynene ble raskt anerkjent av monsignor de La Tour d’Auvergne, erkebiskopen av Bourges. Han tillot fremstillingen og distribusjonen av skapularet og tillot offentlig tilbedelse av Vår Frue av Pellevoisin. Erkebiskopen beordret to kanoniske undersøkelser av oppsynene, som resulterte i et gunstig dom den 5. desember 1878. Senere, i 1883, reiste sognepresten i Pellevoisin, Fr. Salmon, sammen med Fr. Auvrelle, visegeneralvikar, til Roma for å presentere pave Leo XIII en bundet rapport om oppsynene og et bilde av Vår Frue av Pellevoisin. Paven var fornøyd med å gi ablatser for å fremme pilegrimsreiser til helligdommen.
Estelle hadde privilegiet å besøke pave Leo XIII to ganger, under hvilken paven lovet å legge hennes Skapular av Det Hellige Hjerte frem for Kongregasjonen for Riter. Et dekret ble utstedt to måneder senere og godkjente skapularet.
Estelle Faguette døde i Pellevoisin 86 år gammel den 23. august 1929 – 53 år etter hennes mirakuløse helbredelse fra døden.