onsdag 13. august 2014

Under soningsnatten klokka 0.05 om morgenen etter den hellige offermessen ifølge Pius V taler Den saligede Mor i huskapellet på Herlighetens Hus i Mellatz gjennom sitt instrument og datter Anne.

I Navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd Amen. Alteret for Jomfru Maria skinn av et gyllent lys, liksom blommene vi ga Den saligede Mor på denne festdagen, fordi Soningsnatten i Heroldsbach også er en festdag. Offeralteret badet i glitrende lys under den hellige offermessen. Jesus med det brennende hjertet av kjærlighet og Det saligede Mors hjerte var igjen forent sammen.

Vår Frue vil snakke idag: Jeg, eders kjære Mor, Rosenes Dronning i Heroldsbach, taler til dere, Mine elskede barn, gjennom Mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i Min vilje og bare gjentar Hans ord, idag ordene som kommer fra Meg, eders kjære Mor.

Mine elskede småfjell, Mine elskede tilhengere, Mine elskede pilegrimer nær og fjern i Heroldsbach, dere har gjort soning for prestene denne natten. Dere har tatt på seg mange vanskeligheter og anstrengelser. Ingenting ble for vanskelig for dere, fordi dere ville skynde deg til eders kjære mor. Dere ønsker at mange prester skal bli reddet den natten gjennom deres bønn og offer. Bliv i kjærlighet med Mitt uflekkede Hjerte og hell alltid dere selv til dette hjerte slik at det kan røre mange prester. De skulle blir berørt av dette kjærleikshjertet.

Langt borte fra modernismen i denne Hellige Tridentinske Offermessen, som ble feiret idag her i huskapellet i Mellatz. Modernisme får stadig mer grep og trekker tilbake prestene som vil tro, de som allerede er på vei til Meg. Den onde griper inn. Han vil ikke at prestene skal bli reddet, men at de hører til ham. Han frister disse prestene. Det blir lett for ham når de svømmer i den brede strømmen. Alle følger ham og sier: "La oss gjøre det som Pavens ønsker. Men at Paven ligger i feil og vantro er uforståelig for dem. Overalt roser denne kirken, denne katolske kirke i modernisme.

Hvor vanskelig det er for alle, spesielt de elskede sønnene av prester, å angre. Fra alle kanter omgir de onde dem. De vil ikke tro fordi de ser store vansker foran seg. Biskopene ønsker å holde dem unna, særlig myndighetene i Roma. Fromme prester må ikke eksistere. De måtte da lyve i uærlighet og er lenger ikke katolske. Den protestantiske kirken har trengt inn i denne modernismen og holder alle prestene fra å be og ofre så lite som mulig. Det hellige offer av messen er fullstendig fremmed for dem. De vet ikke hva slags nådegjennombrudd som strømmer ut fra dette hellige messeofferet i den tridentinske riten etter Pius V. De avviser denne nådestrømmen.

Du, min lille en, har fortsatt å kalle mange troende som allerede var i feil, slik at de kan angre. Du har tilgitt dem i navnet på den himmelske Fader for det de har gjort ham og deg. Og likevel vil de ikke tro. De slanderer og forsømmer deg, min elskede lille en, og vet ikke at gjennom dette de forsømmer den himmelske Faderen og Meg, skubber oss til siden og ikke ønsker å tro på oss. Ja, det ser ut som om, mine elskede barn av Maria. Min sønn venter etter disse prestene full av lengsel. Hvor ofte har jeg fortalt deg, du, mine elskede sønner av prester, vend tilbake! Mit hjerte er fullt av lengsel og også fullt av sorg for dere, hvis dere fortsetter å insistere på å holde denne modernistiske måltidssamfunn. Det er en festsamfunn i protestantismen. Men dere vil ikke innrømme det fordi dere ikke ønsker å endre. Å endre deg, dette er det vanskeligste for dere, fordi den brede strømmen tiltrekker. Den verdslige tiltrekker dere, og dere tror at dere kan fortsette å leve slik: "Alt vil bli bra, den kjære Herren vet. Han skal dømme alt og sette alt i orden, fordi jeg ikke kan vende tilbake, jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. De har tusen unnskyldninger for ikke å ville tjene Min sønn. Det er ikke av deres vilje at Jeg, som himmelens mor, må dele ut guddommelig makt til dem. Jeg ønsker å lede alle tilbake til Faderen. Og likevel er de så langt borte, fordi de dyrker ikke lenger Gud Faren. Trefoldigheden er fremmed for dem. Det er bare én Gud i verdensreligionen for dem. Er dette riktig, mine elskede sønner av prester? Er den katolske tro allerede så langt borte fra dere at dere ikke engang vet hva den katolske tro betyr? De syv sakramentene har blitt fremmede for dere. Kommunionen fortsetter å deles ut i lekenes hender. Hvis noen ønsker å motta munnlig kommunion, blir de forsømmet og avvist: "Han må være i en sekt."

Vatikanet II blir fortsatt forkynnet av Den hellige stol og det sikres at alle holder denne protestantiske måltidssamfunn. Dette er hva som tas vare på. En prest skal aldri komme så langt å feire den tridentinske hellig messe om ofringen. Da må han sikkert bli tatt ut av sin menighet, for han er i en misforståelse. Ja, Mine barn, slik har katolske troen gitt etter. Man merker ikke engang at Den katolske kirken blir ødelagt stadig mere og snart vil det være intet igjen av den. Og jeg, som mor, må gråte over mine prester som jeg elsker så mye og for hvem jeg venter å overlevere dem til Min sønn, endelig til Himlen faren.

Bed og son deg, Mine kjære barn i Heroldsbach og hjemme, dere som også feirer denne soneftens natten. I morgen vil dere feire dagen i hulen. Min himmelske mor ser frem til denne dagen fordi mine elskede barnet av Maria ikke har spart noen innsats for å dra på pilegrimsferd dit og feire denne hellige messe om ofringen. Det er en opplevelse for mange. Denne fellesskapet, som fortsetter å gå i røren hver måned, vil vokse. Dere skal se det, mine kjære tilhengere.

Bliv tro mot hele himmelen og gled deg hvert måned i Heroldsbach, i soning, fordi din aller kjæreste mor ønsker å samle dere sammen. Hun ser frem til komsten din og takker deg med all sitt hjerte. Kjærlighet vil bestå, mine kjære tilhengere og pilegrimer fra nær og fjern. Slik vil jeg gjøre Min gledje kjent for dere og si at jeg elsker dere.

Jeg velsigner nå i treenigheten, med alle engler og helgener, på farens, sønnens og den hellige ånds navn. Amen. Bliv tro mot meg og alle som tror på mig og elsker meg! Amen.