Denne morgenen våknet jeg etter en natt med intense lidelser. Jeg ofret det for de hellige sjeler og for verden, for å hjelpe til med å frelse menneskers sjeler.
Plutselig viste Guds mor og Jesusbarnet seg, ledsaget av tre hellige engler. Jesusbarnet så ut til å være omtrent to til tre måneder gammel.
Guds mor rakte meg forsiktig Jesusbarnet og sa: «Sørg for at du legger Min sønn på en pute og gjør det behagelig for Ham.»
Vår Herre Jesus ser så søt ut i en pyjamas i ett stykke. Etter at Guds mor hadde gitt Ham til meg, kunne jeg ikke lenger se henne.
Han smilte og sa: «Vet du hvorfor Jeg kommer til deg? Jeg vil at du skal skifte pyjamas på Meg. Du må løfte Meg opp.»
Jeg sa: «Du snakker, men Du er så liten!»
Han svarte: «Jeg snakker. Jeg kan gjøre alt Jeg vil, og Jeg velsigner deg.»
«Og du må skifte bleie på Meg også,» sa Han.
Jeg ble overrasket over at vår Herre skulle trenge bleie.
Ved siden av Ham lå det to puter. Jeg sa: «To puter er for høyt for deg. Jeg skal gjøre det lavere.»
Jeg spurte englene: «Kan dere gi meg to bleier og en klut?» Den lille pyjamasen var allerede der.
Jeg prøvde å ta av pyjamasen over hodet Hans, men fikk det ikke til.
Jeg sa: «Du må være litt tålmodig med meg, for jeg er litt langsom.»
«Jeg skal hjelpe deg,» sa Han.
Det var små knapper på skuldrene av pyjamasen Hans. Plutselig løsnet pyjamasen ved skuldrene. Vår Herre løftet de små hendene sine, og jeg var i stand til å skifte ham til en annen vinterpyjamas.
Til min overraskelse så jeg at Jesusbarnet hadde tisset på seg da jeg avdekket Ham. Jeg begynte å le forsiktig, og Vår Herre lo sammen med meg.
Jeg sa: «Nå har Du tisset på hele pyjamasen Din!»
Han sa: «Det finnes en annen du kan ta på Meg.»
Jesusbarnet gliste og lo, akkurat som alle andre babyer.
Etter at jeg hadde skiftet ham over i en stripete strikkepyjamas, sa jeg: «Se på Deg selv — så vakker Du er.»
Plutselig rant en tåre nedover hans høyre kinn.
Jeg spurte forsiktig: «Hvorfor gråter Du? Du er ren og fin, og Du er vakker, og jeg elsker Deg, og alle elsker Deg. Hvorfor gråter Du?»
«Fordi ingen vil ha Meg,» svarte Han.
Tårer rant nedover Vår Herres ansikt.
Jeg løftet forsiktig Herre Jesus og kjærtegnet Ham for å roe Ham.
Plutselig kom den velsignede Mor og sa: «Så du hvordan Min Sønn gråter over verden? Ingen vil ha Ham.»
Jeg sa: «Velsignede Mor, det er mange mennesker som elsker Ham.»
Hun sa: «Det er ikke nok mennesker. Verden fornekter Gud fullstendig. De vil ikke ha Gud lenger. De vil heller leve i synd og løgn, og i stygghet, enn å omvende seg og komme til Min Sønn. Han er så krenket.»
Så ga jeg forsiktig Jesusbarnet tilbake til den velsignede Mor.
Hun sa: «Du ser, du tok et nytt plagg på Ham, og det representerer at du trøster Ham.»
Det å kle Vår Herre og holde Ham representerer de gode fruktene som springer ut av min lidelse for Ham. Jeg blir hentet bort fra smerte og lidelse og mottar en vakker trøst.
Alle våre bønner og lidelser ofret til Vår Herre trøster Ham.