I kveld dukket Jomfru Maria opp iført helt hvitt, også slør som omga henne var hvitt og bredt, og samme slør dekka også hennes hode. På hodet hadde hun en krone av tolv skinende stjerner. Moren hadde hendene samla i bønn og i hendene heldt ho ei lang kvit rosar, så kvit som lys, som nådde nesten til føtene henne. Føtene hennes var barne og hvila på verda.
Verden var dekt av ein grå sky. Små flammar kunne sjåast i nokre delar av verda. Mor hadde eit svært sår, eg skulle seia bekymra ansikt. Jomfru Maria var omgjeven av ei stor lys og til venstre for ho stod erkeengelen Mikael som ein stor leiar, med ei lang spyd i hendene sine, peikande mot eitt spesifikt punkt på verda. Mor senka blikka si og tårer rann nedover ansiktet henne.
PRIS VÆR JESUS KRISTUS.
Kjære born, eg elskar deg, eg elskar deg uhyre mykje, og om eg enno er her blant dere, så er det på grunn av Faderens store barmhjertighet. Elska barn, harde tider ventar på deg, tider med prøvingar og sorg, men frykt ikkje, eg er her med deg, eg er alltid ved sida di. Born, eg tilbyr deg hendene mine, vær så snill å ta dei. Elska born, bed mykje for denne verda og omvendelsen av heile menneskeheita.
Bed for freden, som blir stadig fjernare på grunn av mennenes hardhet og dumskap. Bed, mine barn, la livet ditt vera bønn. Denne verda er no ei stor flekk av synd.
Her begynte Jomfru Maria å be meg om å bønnfalle sammen med Hende, og mens jeg bad, fikk jeg en synsvisjon. Jeg begynte å se skremmende scener fra krig og hele nasjoner ødelagt. Deretter så jeg scener som jeg hadde sett flere ganger tidligere på flere anledninger. Krigsskip i Middelhavet og hangarskip. Det var mange ødelagte byer, og de fortsatte å øke (konflikten spredte seg som en ildsbrunn, og stadig flere byer ble involvert).
Jomfru Maria oppfordret meg ikke til å være redd, og mens jeg bad med Hende, ble scenene klarere og klarere, men først og fremst så jeg bildene flyte foran mine øyne ett etter det andre. Jeg så død og ødeleggelse overalt, fortvilede mødre og barn dekket av blod, og mer. Jomfru Maria hadde tårer i Hennes øyne, Hendes hender foldet i bønn og trykt mot brystet sitt. Deretter begynte Hun å tale igjen.
Barn, jeg ber instendig om at dere skal bønnfalle for fred. I år har jeg gentatt til dere: “Barn, ørene dine vil høre lydene og støyene av krig.” Jeg sier dette ikke for å skremme dere, men for å invitere alle dere til å bønnfalle med ihholdenhet og først og fremst med hjertet.
Ta mod, barn, vær ikke redd, gå videre med våpenet av den hellige rosariet i hendene dine og sakramenter. Jeg er sammen med dere. Bønnfalle, bønnfalle, bønnfalle.
Til slutt velsignet Jomfru Maria alle. I Navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Amen.
Kilde: ➥ MadonnaDiZaro.org