Engelen kom og tok meg med seg til Skjærsilden for å besøke en gruppe sjeler. De var alle kvinner. De kom nærmere meg, og jeg begynte å lære dem om vår Herre Jesus og dele budskapene jeg mottar fra Himmelen. Sjelene lyssnede oppmerksomt, og jeg kunne se at de hadde lyst på mer. Disse sjelene var i høyere nivåer av Skjærsilden fordi det var noe lys, som ved daggry.
Jeg sa til dem: «Oh, vår Herre er så vakker. Du burde se hvordan Han lærte meg og hvor virkelig alt er.»
De svarte: «Vi hadde ønsket oss å ha møtt deg og hørt på deg når vi var i live.»
Plutselig merket jeg en meget høy prest som satt overfor meg, lyssnende til hva jeg fortalte sjelene. Han flyttet stadig stolen sin nærmere.
Jeg tenkte for meg selv: «Selv presten liker å lytte på det jeg sier om vår Herre.»
Han kom nærmere, løftet hendene sine og sa: «Hvor vakkert! Hva en undervisning! Hva en åpenbaring! Valentina, du er velsignet! Du er velsignet, velsignet, velsignet! Velsignet er Valentina! La hele Universet høre ekkoen av Min stemme: Velsignet er Valentina. La hennes navn være velsignet. Hvor velsignet du er! Velsignet er Valentina for alltid!»
Jeg følt meg litt blyg når jeg hørte disse ord og undret hvem presten kunne være. Jeg vet at Han ikke var i Skjærsilden, ellers hadde Han bedt meg om å hjelpe Ham.
Senere hjemme avslørte vår Herre for mig: «Det var ikke en prest, det var Meg!»
Jeg sa: «Herre, jeg trodde du var en av de hellige sjelene. Men ville ikke disse hellige sjelene i Skjærsilden kjenne igjen Deg?»
Han sa, «Nei, jeg forklær meg slik at de ikke skal vite det er Meg. Men jeg liker hvordan du snakker om Mig og hvordan du underviser disse menneskene så de lærer før de kommer til Himmelen. Du lovpriste Meg så vakkert.»
Englen sa, «Vår Herre Jesus Kristus var så fornøyd med at du underviste de hellige sjelene om Ham, særlig nå da de er nær ved å komme til Himmelen.»