Mine kjære barn, så kjære for Mitt allerhelligste Hjerte,
Tenk på Meg, be til Meg, og be om Min hjelp i disse smertefulle tidene for de fattige innbyggerne i områdene som er herjet av ild — enten det er i Frankrike, Spania eller ethvert annet land hvor ilden raser, denne ødeleggende ilden, nådeløs og vilkårlig. Mine kors og helligdommene der folk ber har blitt spart, og dette bør gi dere grunn til ettertanke: Jeg er Frelserguden, den Barmhjertige Gud, Guden som utfører mirakler overalt hvor Han blir æret, bedt til og tilbedt.
Elsk Meg, Mine barn; be til Meg, så vil faren gå dere forbi. La disse store brannene være en lekse for dere, og vend tilbake til Meg. I tidligere tider, under tørke eller andre katastrofer, pleide folk å bære Meg i prosesjon gjennom stedene som trengte beskyttelse, med presten i spissen gjennom byer eller landsbyer, bærende på Det allerhelligste Sakramentet, og folket som fulgte etter i bønn. Slik må man kjempe mot det onde, for demonene er alltid til stede der det onde er til stede.
Hva gjør prestene i dag? De er fraværende, og kirkene brukes til forestillinger som ikke lenger har noe med det hellige å gjøre. Jeg blir kastet ut av Mine hus — så hvordan forventer dere da å bli beskyttet!
Vend tilbake til Meg; tenk på Frankrike, som en gang var så dypt kristent — det bad, det var Mitt, og Jeg holdt det kjært. I dag vender det seg bort fra Meg og tjener Min evige Fiende, som fryder seg over å ødelegge, bryte ned og forarme. Slik er djevelen; han vil aldri gjøre godt, og likevel trekker han i dag så mange ulykkelige sjeler til seg. Ulykkelige, ja, fordi de ikke lenger tenker på Meg, de vender seg ikke lenger til Meg, de ber ikke lenger til Meg, og deres nådeløse sjeler er tapt for ham — ikke for deres frelse, men for deres undergang.
Mine barn, vend tilbake til Meg åpenlyst; be offentlig; fyll kirkene; og hvis dere ikke lenger har prester, organiser bønnetimer i sognene deres, samles i kirkene deres, og be rosenkransen sammen til fastsatte tider; og Gud vil se på dere med glede og Han vil beskytte dere og landsbyene deres. Ikke nøl; organiser dere, og litt etter litt vil andre sogne følge deres eksempel, og når hele Frankrike ber, vil Jeg øse Mine nåder og velsignelser over dere.
Situasjonen er alvorlig; lederne deres er ikke deres venner. De tenker på seg selv før de tenker på dere, og deres styre av landet er de uvitendes, de selviskes og tyvenes styre. De vet utmerket godt hva de gjør — de plyndrer og herjer — likevel vil de ha dere til å tro at de har kontrollen. Nei, det stemmer ikke — og det er Jeg, deres Herre, som sier dette til dere: de plyndrer og raner; de stjeler og lyver for dere; og når landet deres er utblødd, vil andre komme, men de vil allerede ha satt seg i sikkerhet.
Slik er et land uten Gud, et land hvor det ikke er noen prinsipper igjen, et land der Satan hersker og spotter folket. Han søkte å undergrave ekteskapets styrke, og han lyktes; han søkte å erstatte ekteskapet med andre utenkbare unioner, og han lyktes; han søkte å lovliggjøre drap på barn i mødrenes livmorer, og han lyktes; han søkte å gi fritt spillerom til drapet på uskyldige i alle aldre, og han lyktes. Morderen, den blodtørstige, kriminelle er i sving — og dere reiser dere ikke i opprør? Går dere ikke ut i gatene for å si «Nok!»; går dere ikke til kirkene deres for å be — for å insistere på — at Gud skal befri dere fra disse morderne, fra denne Morderen?!
Mine barn, la øynene deres åpnes, og for dere som er døpt, som er konfirmert, som er katolikker og bevisste på deres guddommelige sønnerskap: reis dere og be tydelig, synlig og åpenlyst. Det er slik dere vil redde nasjonen deres og tiltrekke dere guddommelig barmhjertighet, guddommelig gunst og Hans beskyttelse.
Det er på tide — det er høyt på tide — å reise seg, å gjøre sitt nærvær kjent, og å ta med seg dem som er av god vilje; og slike mennesker finnes — de er der, og venter bare på å bli kalt.
Be, be, Mine barn; bare bønnen kan hjelpe dere; bare bønnen kan redde dere fra det onde som tårner seg opp over hodene deres fordi dere har GLEMT at Gud, selv om Han er privat, også er offentlig — og en nasjon må også be offentlig til sin Gud hvis den er en katolsk nasjon.
Jeg venter på dere, Mine barn, i kirken — ja, i kirkene i landsbyene og sognene deres — og ikke nøl lenger, ikke nøl lenger!
Jeg velsigner dere og jeg venter på dere, i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn †. Amen.
Deres Herre, deres Frelser
Kilde: ➥ SrBeghe.blog