Mine Kjære Sønner, Mine Kjære Døtre, Mine Kjære Barn,
I Dere Er Mine; Jeg Elsker Dere Med En Faderlig Og Brødrelig Kjærlighet Som Ingen Andre Kan Else Deg — Det Er En Utrolig Kjærlighet Som Overskrider Alle Jordiske Kjærligheter. Jeg Elsker Dere For Dere Skyld Og For Min; Jeg Gir Dere Min Kjærlighet I Overflod, Men Dere — Eller I Alle Fall Få Av Dere — Greier IKKE Å Forstå Hva Denne Kjærligheten Er.
Denne Kjærligheten Har Dratt Mig Til Å Vilje Redde Dere; Dere Forstår Det, Men På Pris Av Mit Eget Liv, Av Intens Moralsk, Åndelig Og Fysisk Lidelse — Og Dette Forstår Dere Mindre. De Fysiske Lidelighetene Var Intense; Mine Moralske Lideligheter Var Skremmende; Og Mine Åndelige Lideligheter Var Enda Verre.
Jeg Lidt Hva Som Kan Liknes Ved Fordømmelse, Selv Om Min Sjæl — Så Ren, Så Guddommelig — Bare Lidt Dette I Øyeblikket Av Mit Sidste Kamp, Når, Forlatten Av Gud Og Av Menneskene, Alen Og Utan Hjelp, Jeg Fant Mig Konfrontert Med Vanære, Kvelning, Med De Spredte Grepet Til Tusener, Til Hundretusener Av Dæmoner, Alle Stinkende, Skremmende, Misdannede Og Sannelig Fryktinngytende.
Min Kampstøtte Sjæl Vilde IKKE Bli Intimidert; Den Vilde IKKE Bli Lenket; Den Vilde IKKE Bli Fanget; Men Gud Kamper IKK, Han Slår IKK, Han Senker Seg IKK Til Ondskap, Og Foran Totalt Onn, Bevarte Han Sin Majestet, Sin Allmektighet, Sin Rettferdighet Og Sin Overlegenhet. Min Sjæl, Latt Alen Av Det At Den Bar På Seg Alle Menneskets Synder, Bevarte Sit Sanne Tilstand Av Helligdom, Bønn, Ydmykhet Og Majestet, Av Myndighet Og Strenghet Mot Onn, Og Dette Tilstand Overskrød Tross I De Synder Som Den Var Kledt I.
Så, i en kraftutbrudd som var uforståelig for den infernale horden, strippet Jeg Mij selv av det fryktinngytende kledet som Jeg bar før henne. Dette var Min andre stripping, den første var da Jeg tok imot Korset med full ydmykhet, ydmykelighetene, slagene og kroppsdøden. Denne andre stripping, av Min Sjæl, var en annen seier, og Jeg dukket opp midt i mellom demonene med en uventet hvithet, så lysende at de ikke kunne tåle dens strålende; Min guddommelige Autoritet drev dem bort fra Mij som Jeg frigjorde Mij selv fra deres trykk, uten et ord, bare ved Min Autoritet alene og Min Overlegenhet alene.
Deretter steg Jeg opp fra underverdenen, gjennom de forskjellige sfærene av den usynlige verden; Jeg bragte håp der, frigjøringen for de rettferdige, og for syke å bli helbredet, åpnet Jeg Purgatorieportene for dem.
Min Sjæl, igjen alene etter døden av Min Krop, ble gjenforent med Den guddommelige Ånden, Han som er Gud; Jeg oppvekte Min Krop og dermed fant Jeg Mij selv helt igjen: Krop-Sjæl-Gud.
Den siste prøvelsen er lite kjent av Mine egne; den var dyp, intensiv, skremmende, men seierrik. Min Lidelse har allerede blitt så grundig analysert, bedt over, meditert over og skrevet om, liksom storheten i Min Død på Korset, men Jeg har ikke fortalt om den spesielle og personlige prøvelsen av Min Sjæl etter Min kroppsdød.
Prøvelsen var ikke over etter Min siste åndedrett på Korset; denne siste prøvelse var like hard, fryktinngytende og dødelig for Min Sjæl som Min fysiske død på Korset.
Hadde jeg ikke viet hele mitt liv til å motstå fristelsen, ville jeg ikke ha klart å tåle denne siste kampen. Konfrontasjonen mellom den guddommelige Sjel og det totale onde var slik at, akkurat som jeg sa til djevelen i ørkenen, «Du skal ikke freiste Herren din Gud» (Mt 4:7), avslørte jeg da Meg selv for dem alle i Den uskyldige Hvitheten av Min sanne Vesen, «Lys født av Lys, sann Gud født av sann Gud» (Nicensk trosbekjennelse). De slapp taket, og jeg forsvant evig bort fra deres rike.
Mine Barn, Jeg har kjent alt, lidt alt, men aldri svikt for synden, den store svakheten til menneskeheten. Jeg har båret det, men aldri deltatt i det. Fraskill dere fra synden etter Min eksempel, og gjennom Min nåde skal dere nå Himlen hvor synd ikke eksisterer. Jeg venter på dere der; jeg har åpnet døren for dere. Imitér Meg, følg Mine fotspor, og jeg vil møte dere i Min guddommelige Bolig hvor jeg bereder en plass for dere — din egen, den jeg har reservert for deg evig.
Jeg har fortsatt mange ting å si til dere — saker om idag og saker om i morgen, ting av verden og andre fra Himlen — men vær sikker på at tingene fra Himlen alltid er de viktigste: «Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå.» (Mt 25:35) (Lk 21:33).
Jeg velsigner dere, Mine Barn, i Navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd †. Så skje det
Din Frigjører og din Gud
Kilde: ➥ SrBeghe.blog