lørdag 17. november 2007
Budskap fra Vår Frue Fredens Dronning til Edson Glauber i Tavernola, BG, Italia
Fred med dere mine kjære barn, fred!
Mine barn, jeg kommer fra himmelen for å samle dere til bøn. Jeg, deres himmelske Mor, kommer for å gi dere min nåde slik at eders hjerter kan fylles av Guds kjærlighet.
Jeg er glad for edere nærvær, for edere bøner og for eder utholdenhet i å gå samlet med deres himmelske Mor, fordi jeg ønsker å lede dere til Jesus.
Jeg elsker deg og sier at Gud kvelden ser på dere med kjærlighet og velsigner dere. Vær Guds og dere vil være hellige.
Jeg velsigner alle: i Navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Amen!
Denne natten, da jeg returnerte til Brescia ved daggry, kom djevelen for å vise all sin bitterhet mot Guds verk og Jomfruens. Det var omtrent klokken 3:00 når jeg våknet og ikke kunne sove. Jeg følt en urolighet som om noe ondt var rundt meg. Plutselig forsvant veggen i rommet jeg var i, og jeg så en stygg demon som stirret på meg fra utenfor leiligheten til mine venner.Han sto på trappen og stirret derfra på mig.Han kunne ikke komme inn dit hvor jeg var.Noket hindret ham. Jeg visste det var en djevel av lavere rang, og at denne djævlen var der for å fullbyrde ordren han hadde mottatt, men han klarte det ikke. Jeg begynte å be til erkeengelen Mikael og kalle på Kristi blod, og demonen løp bort som et lyn med en slik fart skremt.Just etter noen minutter, etter litt bønner, sov jeg igjen inn. Omtrent klokken 4:55 våknet jeg igjen og hørte at inngangsdøren til bygningen, siden den har tre etasjer, åpnet. Og noen begynte å gå opp trappen og gikk inn i leiligheten nedenfor. Det tok ikke lang tid, jeg tror omtrent fem minutter, før døren igjen åpnet. Det var en annen person som kom inn i bygningen, bare denne gangen gjorde den et høyt og merkelig støy. Alt på dette øyeblikket hadde en forferdelig lyd. Jeg begynte å høre noen gå opp trappen, men de var tunge og med hvert skritt følt jeg meg syk. Igjen forsvant veggene i rommet, og jeg kunne se hvem som gikk opp trappen: det var overdjevelen Lucifer, forferdelig, kledt i svart, lik en stygg mann, halv dyre.Hans øyne var røde av hat.Jeg følt en ond kraft som ønsket å skape frykt og fortvilelse hos meg, men snart husket jeg Jesus, Jomfruen og St. Josef, deres morlige ord, deres kjærlighet og beskyttelse over meg, og frykten og fortvilelsen forsvant.Lucifer prøvde også å komme inn på stedet hvor jeg var, men han lyktes ikke.Han stirret med hat etter en brist, et sted gjennom hvilket han kunne komme inn i huset til mine venner, men han klarte det ikke.Jeg sa til ham: Det er ingen plass for deg her. Her hersker bare Jesus, Vår Frue og St. Josef. Her hører kun de to, og ikke du. Gå bort! ...Djevelen stirret på meg med fornærmelse og sa til meg, Hva er det du kommer hit for igjen? Skal du fortsette denne klovneriet? Slutt det.Wil du slutte eller vil du fortsette? ...Jeg svarte med all modighet og styrke i mitt hjerte som Gud hadde gitt meg:Jeg skal aldri slutte, og ingen kan hindre meg fra å tale om Guds budskap og Jomfruens. Verken du, fordi Gud er med mig og er den Allmektige. Bare gå bort!!! ..Så sa djevelen: Da begynte kampen mellom deg og meg!... Jeg kalle igjen på Kristi blod og Jomfruens beskyttelse, og demonen full av hat som en galning, fordi han ikke kunne komme inn i rommet hvor jeg var, gikk inn i leiligheten nedenfor og derfra under sengen min gjorde vinduet til rommet mitt krasje, rystet glasset og forsvant. Når han gikk, følte jeg alt den ubehageligheten forsvinne og Guds fred omfavnet meg igjen på en sterk måte.