I løpet av natten, da smertene i bena mine var svært sterke, ble jeg tatt med til himmelen av engelen, til den velsignede mor.
Jeg sa: «Velsignede mor, på himmelen ser Du så vakker ut.» Når jeg ser den velsignede mor på himmelen, bærer hun ikke slør, så jeg beundret hennes fulle skjønnhet.
Jeg fulgte henne inn i et rom, og hun sa: «Kom. Her forbereder Jeg litt næring til Mine barn når de kommer til himmelen.»
«Å, velsignede mor, Du lager mat!»
Hun sa: «Valentina, gå inn i det neste rommet og hent litt spinat til Meg.»
Jeg spurte: «Velsignede mor, hvilken type spinat? Engelsk spinat eller vanlig spinat?»
Den velsignede mor bare smilte. Jeg åpnet døren til det neste rommet, og hun sa: «Gå inn, gå inn.»
Da jeg gikk inn, ble jeg forbløffet over hvor vakkert det var der inne. Langs den ene veggen sto det mange plettfrie kjøleskap i sølv som rakk fra gulv til tak. Da jeg gikk videre, så jeg spinaten som vokste seg høy i kasser, med livlige grønne blader og tykke stilker. Til min overraskelse var det også små juletre og pynt i hvert hjørne av kassene, som glødet og gnistret.
Mange ganger hadde den velsignede mor sagt til meg at jeg skulle forberede meg på jul i juli.
Jeg utbrøt: «Wow! Så vakkert, jeg har aldri sett noe lignende!»
Jeg tok to av spinatplantene og ga dem til den velsignede mor, og sa: «Velsignede mor, jeg har aldri sett spinat vokse så vakkert, så sunt. Jeg visste ikke at de dyrket spinat på himmelen.»
Smilende svarte hun: «Valentina, ikke bli overrasket – dette er himmelen. Alt kan skje i himmelen, men det betyr ikke at jeg dyrker spinat for å lage mat – dette er frukten du produserte med din smerte og lidelse!»
Den velsignede mor så så strålende og lykkelig ut idet hun varmt omfavnet meg.
Det var så vakkert der inne at jeg ikke ville dra, men den velsignede mor åpnet døren og vi gikk ut sammen.