I morges kom engelen og tok meg med til skjærsilden for å besøke de hellige sjelene. Det var mange menn i denne delen av skjærsilden. En av dem, som så veldig verdig ut og var kledd i dress, trådte frem for å hilse på meg. Han virket ikke gammel. Jeg visste ikke hvem han var, og han avslørte ikke navnet sitt.
Han sa: «Vet du at jeg gjorde mitt beste for sønnen min mens jeg var på jorden? Jeg pleide å kjøpe ting til ham. Jeg pleide å gjøre alt for ham. Jeg pleide å legge de tingene jeg hadde kjøpt til ham på rommet hans, i håp om at han kanskje ville bruke dem og endre seg. Han satte aldri pris på det, og han takket meg aldri, og jeg så aldri noen endring.»
Jeg sa til mannen: «Materielle ting betyr ingenting. Kanskje det du burde ha lært ham var om troen, om religion. Det ville ha vært mer nyttig for ham.»
Han klaget og sa: «Du vet, jeg er guttens far, og fordi jeg alltid kjøpte ting til ham og ga ham alt, må jeg lide nå. Jeg burde ha snakket med ham om troen og bedt for ham i stillhet. I stedet prøvde jeg å endre ham med materielle ting. Nå har jeg blitt vist at jeg ikke burde ha gjort det. Jeg burde ha gitt alt det til Gud, bedt for sønnen min og lært ham det som virkelig ville hjelpe ham. Men jeg gjorde det ikke, og nå, på grunn av alt det som jeg prøvde så hardt å gjøre, må jeg lide for det.»